Bloggnorge.com // UnWined
Start blogg

UnWined

Mitt alkoholfrie liv

Jeg har fundert over den frykten jeg hadde i mange år. Den satt i meg og motstanden mot å gi opp alkohol helt var enormt sterk. Jeg overbeviste meg selv om at det ikke var nødvendig å slutte. Hvorfor? Mest av alt var jeg redd for at jeg ikke kom til å ha det gøy i sosiale settinger som involverer alkohol. Nå bobler jeg av og til nesten over av den gleden jeg har ved å være edru i alle sosiale sammenhenger. Kontrasten mellom frykten og virkeligheten kunne ikke vært større.

Jeg skulle på mange måter ønske jeg hadde utfordret meg selv på hva jeg var så redd for og hvorfor litt tidligere, samtidig vet jeg at jeg måtte gjennom hele prosessen for å lande komfortabelt i det valget jeg har tatt. Jeg snakket om hva jeg opplevde som positivt og negativt med alkohol med psykologen jeg hadde for et par år siden, men vi snakket ikke om hvorfor jeg absolutt ikke ville slutte. Jeg hadde en udefinert frykt som medførte en motvilje mot noe så drastisk som å droppe alkohol. Jeg sier det med all mulig ironi.

Jeg visste jo at jeg ikke hadde en fysisk avhengighet av alkohol. Alkohol var ingen del av dagliglivet mitt, men det var synonymt med sosial moro og avslapning. Jeg brukte også alkohol til å ta litt fri fra alt ansvaret jeg påla meg selv – jeg tok fri fra den flinke piken. Dette var altså de positive sidene ved alkohol for meg, som jeg var livredd for å gi slipp på. Baksiden av alkoholens gleder som fylleangst, blackouts og flauhet over meg selv – se det klarte jeg å rasjonalisere meg bort fra og bagatellisere. Jeg var også livredd for stigma – for å bli kalt en alkoholiker, for det identifiserte jeg meg ikke med. Jeg var så redd for endring og for å falle utenfor en viktig del av det sosiale i samfunnet at jeg var villig til å prøve alt annet enn å slutte. Veldig rart egentlig for jeg er ingen pyse. Jeg tok fallskjerm-sertifikat i 2011 og hoppet ut av et lite fly 40 ganger helt alene, før jeg «la opp». At det skulle være skumlere å slutte å drikke alkohol enn å frittfalle i 200 km/t fra 12,000 fot henger ikke på greip!

Så hvordan endte jeg boblende lykkelig uten alkohol? Jeg forsto etter mye prøving og feiling at jeg ikke på en naturlig måte klarte å drikke passe mengder, når jeg først drakk vin. Kanskje reagerte jeg annerledes på alkoholen enn andre eller kanskje drakk jeg bare fortere og mer. Forstå meg rett – det var ikke sånn at jeg alltid ble for full. Jeg kunne klare å styre det, men da brukte jeg så mye energi på å passe på at jeg ikke drakk for mye, at mye av moroa forsvant. Jeg konkluderte til slutt at for meg ville bare de negative sidene bli borte hvis jeg sluttet helt. Til slutt vant ønsket om å unngå det negative, over frykten for å gå glipp av det jeg anså som positivt.

Jeg bestemte meg for at jeg skulle finne alle de positive følelsene jeg knyttet til alkohol, uten alkohol. Resultatet er at nå slapper jeg av og koser meg uten bekymring i settinger hvor alkohol er involvert. Jeg trenger ikke passe på meg selv og hvor mye jeg drikker. Jeg har innsett at litt av problemet var at jeg hadde laget mange regler for meg selv for hva jeg burde og ikke burde gjøre, fordi jeg er min alder, har min utdannelse, min stilling osv. Det er ikke det at impulskontrollen nå er helt opphevet, men jeg har skjøvet litt på reglene for hva jeg forventer av meg selv og jeg bryr meg mye mindre om hva andre måtte mene om meg. Så ja – nå har jeg rosa hår og jeg blogger om mine største svakheter og dypeste tanker. For meg blir det ikke skumlere eller mer utenfor den «perfekte boksen» enn dette.

Jeg har forstått at psyken er det viktigste verktøyet jeg har. Idrettsutøvere visualiserer hvordan de skal bli bedre og vinne. Jeg er ingen idrettsutøver, men jeg har sterk vilje. Da jeg hoppet ut av det flyet kun med en liten sekk på ryggen, var det viljen jeg brukte til å overvinne frykten. Jeg visualserte hoppet, frittfallet og landingen hver eneste gang. Da jeg bestemte meg for å slutte å drikke alkohol brukte jeg visualiserings teknikker for å se meg selv som glad, lykkelig, flink på det jeg driver med, men litt gæren og ikke alltid «flink pike», uten alkohol. Det var ikke så vanskelig når jeg først hadde bestemt meg for hva som var målet. Til syvende å sist skjønte jeg at det bare var meg som sto i veien for meg selv når jeg lot meg styre av frykten for et alkoholfritt liv.

Jeg anser meg fortsatt ikke som en alkoholiker, men jeg er en person med et alkoholrelatert problem. Det er ikke nødvendig å sette en annen merkelapp på det for meg. Jeg syns det er viktig å se i bakspeilet, men det er vel så viktig å fokusere fremover. Derfor velger jeg å holde fokus på den boblende følelsen jeg har i kroppen, uten bobler i glasset.

 

Annonse:

Det har vært skrevet mange artikler om de alkoholfrie trendene i utelivsbransjen siden 2011. De rapporteres å være på vei til Norge. Vinmonopolet informerte om 25 % oppgang i det alkoholfrie salget i 2016. Min erfaring er at disse trendene, i hvertfall i praksis, er sterkt overdrevet hva gjelder utelivsbransjen i Norge.

Jeg lever alkoholfritt og skulle gjerne sett at jeg ikke trengte å lage et nummer ut av det. Alkoholfrihet har blitt naturlig for meg, men jeg har foreløpig ikke klart å få det til å fungere sømløst i det sosiale utelivet. I min ideelle verden hadde jeg ikke sett behov for å lage denne bloggen.

Når vi skal ut å spise eller bare møtes for å skravle over et glass en fredag eller lørdag kveld blir min alkoholfrihet en «greie», fordi det er vanskelig å finne gode alternativer når drikkevarene skal bestilles. Den alkoholfrie menyen består i høyden av et par drinker, Farris, brus, eplemost eller alkoholfritt øl. For meg som ikke tåler epler er utvalget minimalt og utrolig kjedelig.

Jeg er sjokkert over hvor mange av Oslos restauranter og barer som ikke har god alkoholfri vin på menyen. Det gjelder ikke alle, men dessverre altfor mange. Selv Hanami på Tjuvholmen, som jeg elsker på grunn av maten, kunne ikke tilby en eneste alkoholfri vin da jeg kom på en forretningsmiddag i juni. Mine forretningsforbindelser bestilte gode viner som de nøt til maten. Jeg drakk Farris. Opplevelsen var langt fra så god som den burde vært.

Jeg vil ha vin til maten – den skal være alkoholfri og god. Jeg vil ha servitører som kjenner sine alkoholfrie viner og vet hvilke som passer til de forskjellige rettene de har. Jeg vil ha et vinkart som lister opp de alkoholfrie vinene. Jeg vil slippe å lage et nummer av at jeg faktisk ber om et alkoholfritt vinalternativ. Vi lever tross alt i 2017. Vi får glutenfri pasta og brød og laktosefri melk i latten, nesten over alt. Enhver restaurant med respekt for seg selv har alternativer å tilby vegetarianere og veganere. Alkoholfri vin derimot – nei det er visst vanskelig.

Jeg vet jeg ikke er alene om å ønske meg dette, selv om jeg tilhører en minoritet. Mange jeg kjenner hadde innimellom, ofte eller alltid valgt god alkoholfri vin om de kunne. Begrunnelsene er forskjellige, men det spiller ingen rolle hvorfor man ønsker det. Felles for alle er at de ønsker å delta i et sosialt uteliv med mat og tilhørende god drikke uten at det trenger å være alkohol i glasset og uten å utpeke seg selv som annerledes.

Jeg har ikke gitt opp håpet om at jeg som en selvfølge skal kunne få servert god alkoholfri vin på Oslos restauranter. Jeg slår meg på ingen måte til ro med dagens situasjon. Fortsettelse følger…..

 

10
september 2017
Kategori: Livsstil | 0 kommentarer » - kl. 11:47

En dag våknet jeg med vissheten om at nå var det nok alkohol for min del.  Jeg slutta den dagen og det føltes bare som en enorm lettelse.

 

Mitt forhold til alkohol har vært problematisk i lang tid. Problemet var ikke at jeg drakk så ofte, men at jeg ofte drakk for mye. Jeg fikk fylleangst og jeg kunne bli veldig flau over meg selv. Den jeg var med vin innabords var ikke den jeg følte at jeg egentlig var. Alkohol ga etterhvert mer problemer enn glede.

Skal jeg være helt ærlig har jeg vært inne på tanken om å droppe alkohol mange ganger de siste årene. Det som holdt meg tilbake var frykten for å leve i dagens samfunn, med mine sosiale vaner privat og på jobb, uten alkohol. Det føltes skummelt og vanskelig. Hva skulle jeg gjøre når det var vennemiddager, jentekvelder, fest, jobbmiddager osv? Kunne jeg fortsatt delta og ikke minst – kom jeg til å ha det moro? Jeg var ikke moden for å takle det sosiale uten alkohol tidligere. Som så mange andre «glemte» jeg problemet et par dager etter siste fest og når neste fest kom tenkte jeg at denne gangen går det bra. Denne gangen skal jeg ha kontroll. Skuffelsene over meg selv har vært mange gjennom tiden.

Den dagen jeg bestemte meg glemmer jeg aldri. Følelsen var annerledes. Jeg kjente at jeg var klar for endring og jeg visste med 100 % sikkerhet at jeg var ferdig med alkohol. Jeg følte at jeg satt meg selv fri – jeg slapp å drikke alkohol mer! 

Nå fire måneder senere kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har det helt strålende og endelig føler meg som meg selv. Mange vil nok si at fire måneder er kort tid, men denne beslutningen kom ikke over natten for min del. Den har bygd seg opp over mange år. Jeg føler meg enormt heldig. Det har ikke vært en kamp for meg å la vær. I dag føles det som årevis siden jeg drakk alkohol.

Da beslutningen var tatt angrep jeg det helt praktiske, men først forpliktet jeg meg. Jeg sa fra – DEN DAGEN – til min nærmeste familie og venner. Så kom fort spørsmålet: «Hva skal jeg gjøre i de sosiale settingene jeg skal være i hvor de fleste drikker alkohol?» Min løsning var å finne god alkoholfri vin. Lettere sagt enn gjort tenker de fleste, men slett ikke umulig spør du meg. Jeg ville ha et alternativ som ikke var farris, brus eller alkoholfri øl og har brukt mye tid på å lete frem gode alkoholfrie viner både i og utenfor Norge. For det finnes noen gode, selvom utvalget er begrenset. I de sosiale settingene hvor andre drikker vin, koser jeg meg med min alkoholfrie vin og det fungerer for meg. Det hender også jeg tar meg et glass tirsdag eller onsdag, med god samvittighet, og bare fordi jeg syns det er kos.

Jeg har lært masse om meg selv de siste månedene. Jeg har lært at jeg koser meg i sosiale settinger helt edru. Jeg har lært at jeg elsker å skravle med folk – også de jeg ikke kjenner så godt, helt edru. Jeg har lært at nattklubber hvor musikken er høy og folk gode i farta ikke er helt min greie. Jeg har oppdaget hvor utrolig deilig det er å aldri være fyllesyk eller ha fylleangst. Jeg elsker energien, overskuddet og klarheten i hodet. Mest av alt har jeg lært at jeg – helt uten tilsetningsstoffer – er bra nok. 

Jeg valgte en direkte og ærlig tilnærming til min familie, vennekrets og etterhvert den videre omgangskretsen. Jeg sier det som det er hvis folk spør og har KUN fått positiv respons på det. Til mine nærmeste må jeg bare si at dere har vært fantastiske – lyttet, støttet, skrytt av meg og bygget meg opp. Den beste tilbakemeldingen kom fra Karianne en kveld i St. Tropez: «Jeg merker ikke noe forskjell på deg, jeg. Du er akkurat like morsom og jeg ler like mye. Det eneste er at jeg slipper bekymre meg for at du bikker over«. Sånt bygger selvtillit.

Jeg har stor respekt for at hver og en må finne sin måte. De som er happy med sitt eget alkoholforbruk trenger jo ikke gjøre noe. Personlig syns jeg det er koselig å sitte sammen med folk som nyter alkohol. Men mange er ikke fornøyde. Det vet jeg fordi jeg møter mange av dem, særlig litt utpå kvelden, når de har litt innabords og det går opp for dem at jeg ikke drikker. Noen har de samme problemene som meg, noen tenker på kalori-inntaket (og ja- alkoholfri vin har en brøkdel av kaloriene), noen tenker mest på helse, sunnhet og trening. Om du ønsker å slutte, ta pause eller generelt begrense inntaket, uansett begrunnelse, er det i min erfaring den mentale tilnærmingen du må starte med. Holdningen og innstillingen til at jeg kan og skal ha det gøy uten alkohol, har vært helt avgjørende for meg. Jeg måtte slutte helt for å finne den. Andre kan sikkert finne den på andre måter. 

Jeg velger å være helt åpen om dette og håper min historie kan inspirere og motivere andre som ønsker endring. Jeg ønsker å formidle at man ikke nødvendigvis trenger å endre hele sitt sosiale liv fordi man kutter eller begrenser alkoholinntaket. Jeg håper jeg kan bidra ved å vise at det er greit å innrømme at man har et problematisk forhold til alkohol. Hvis jeg kan bidra gjennom åpenhet er målet nådd.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Lykke Media AS - hjemmeside og web design - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.